Ledningstverrsnitt er arealet av selve kobberlederen i en ledning, oppgitt i kvadratmillimeter (mm²). Tverrsnittet bestemmer hvor mye strøm ledningen tåler og hvor stort spenningsfall den gir over en gitt lengde – jo større tverrsnitt, jo lavere motstand.

I Norge og resten av Europa oppgis tverrsnittet i mm²: 1,5 mm² og 2,5 mm² er de vanligste i boliger, til henholdsvis lys og stikkontakter. I USA bruker man i stedet AWG (American Wire Gauge), en skala der et høyere tall betyr tynnere ledning. Omtrentlig tilsvarer 1,5 mm² ≈ 16 AWG og 2,5 mm² ≈ 14 AWG. Ser du AWG-merking på en importert robotklipper eller et elektronikkprodukt, er det altså den amerikanske skalaen.

Motstanden i kobber er rundt 0,0175 ohm per meter for 1 mm² tverrsnitt, og den synker proporsjonalt når tverrsnittet øker. For en lang kabelstrekk – for eksempel en begrensningskabel rundt en stor plen – betyr et for tynt tverrsnitt merkbart spenningsfall og svakere signal. Velg derfor heller et hakk for tykt enn for tynt på lange strekk.

Proff-tips: Tenk på lengden, ikke bare strømmen
To faktorer avgjør tverrsnittet: hvor mye strøm som skal gå, og hvor langt. En kort ledning til en liten last klarer seg med lite tverrsnitt, men trekker du samme ledning langt, øker både motstanden og spenningsfallet. På lange strekk lønner det seg å gå opp et tverrsnitt selv om strømmen er liten.

Flertrådet (myk) ledning med samme tverrsnitt som en massiv (stiv) leder leder like godt – forskjellen er bøyelighet og mekanisk styrke, ikke ledeevne. Til noe som skal bøyes eller vibrere velger du flertrådet; til fast installasjon i rør er massiv leder ofte helt greit.

Relaterte artikler

Kilder

• Store norske leksikon – Elektrisk ledning (resistans og tverrsnitt)
• Store norske leksikon – Elektrisk kabel