En loddeskjøt er en elektrisk forbindelse der to ledere føyes sammen med loddetinn – en metallegering med lavere smeltepunkt enn kobberet. Loddetinnet smelter, flyter inn mellom kobbertrådene og størkner til en sammenhengende, ledende forbindelse.
Det avgjørende er fukting: det flytende loddetinnet må væte overflaten på kobberet og danne et tynt, mellomliggende legeringssjikt – ikke bare ligge oppå som en klump. God fukting krever to ting, rene og oksidfrie flater og nok varme. Flussen i loddetinnet fjerner oksid i det øyeblikket det varmes opp, og en tilstrekkelig kraftig loddebolt sørger for at både tråd og tilførsel når smeltetemperatur samtidig.
En kald loddeskjøt oppstår når flatene ikke er varme nok. Da klumper tinnet seg og fester seg bare delvis – skjøten ser matt og kornete ut og kan ha høy motstand eller bryte over tid. En god skjøt er derimot blank, glatt og konkav, og du skal vagt kunne ane formen på trådene under tinnet.
Proff-tips: Varm metallet, ikke tinnet
Legg loddeboltspissen mot kobbertrådene og la dem bli varme, og før så loddetinnet inn mot trådene – ikke mot spissen. Når trådene er varme nok, suges tinnet inn mellom dem av seg selv. Smelter du tinnet på spissen og drypper det på kald tråd, får du nesten alltid en kald skjøt.
Til en kantledning i hagen er lodding fullt brukbart, men husk at en loddet skjøt er stivere enn ledningen rundt og kan bli et bruddpunkt ved gjentatt bøying og frost. Mange velger derfor en pressforbindelse (kabelsko) ute, eller forsterker loddeskjøten med krympestrømpe for avlastning og fuktsperre.
🛠️ Visste du at: Vanlig blyholdig loddetinn (60 % tinn / 40 % bly) smelter ved rundt 185 °C. Blyfritt loddetinn, som er påbudt i mye elektronikk i dag, har litt høyere smeltepunkt og krever ofte en varmere loddebolt for å gi like god fukting.
Relaterte artikler
No post found!