Etter flere år med oppussing og forbedring av huset, er det på tide å se om alt arbeidet har hatt en effekt på strømforbruket.

I praksis har det hatt en stor effekt. Fra januar 2014 med et forbruk på 5078 kwh til januar 2017 med et forbruk på 2117 kwh. Dette er en reduksjon på 58%.

«En reduksjon på 58%, bør man være fornøyd med»

I denne sammenligningen har jeg ikke tatt høyde for hvor stor forskjell det har vært på temperature og vind, men heller ikke hvor mye ved som har blir brent.

2014

Det var da strømregningen for januar 2014 kom at jeg fant ut at noe matte gjøres. Vi flyttet inn i huset i November 2013, og var tildels forberedt på at en enebolig trengte mer strøm enn vårt gamle rekkehus. Men over 5000kwh virket som utrolig mye… Og i tillegg hadde vi ikke varmet opp hele huset heller, og brukt en god del ved.

Siden jeg er litt over snittet interessert i teknologi, så ble det mye surfing på hvordan dette burde gjøres.

Så løsningen ble vannbåren varme, oppvarmet av bergvarmepumpe. I tillegg valgte jeg også et balansert ventilasjonsanlegg for å bedre inneklima.

Så i mars 2014 kom boreriggen til Sør-Nord Brønnboring WB AS og boret en energibrønn på 200m. Heldigvis var det under 1 meter ned til fjellet, så det ble minimalt behov for stålrør. Valgte en turbo-kollektor for å øke virkningsgraden til brønnen. Kollektoren er fyllt med en brinevæske som heter HX35

Bergvarmepumpen ble levert av AC-Enko (nå Z-Energi AS ). Pumpen er en NIBE Fighter 1245 8 kW. Denne pumpen har inkludert varmtvannstank.  Ved siden av pumpen er det et akkumulatortank til gulvvarmesystemet.   Totalt er det lagt opp til 20 individuelle sløyfer til varme, og hver enkelt sløyfe kan styres elektrisk ved hjelp av en liten el-motor. Samlestokken på bilde er hovedsakelig for hovedetasjen.

Tre styringsenheter tar seg av reguleringen av gulvvarmen. Disse får signal fra alle rom-følerene i huset over KNX-anlegget. Fra Enova fikk jeg 25 000kr i støtte for å installere dette anlegget.

Ventilasjonsanlegget som ble valgt er Flexit UNI4. Anlegget er dimensjonert til å kunne håndtere kjøling på sommeren ved hjelp av energibrønnen. Kjølingen har vi ikke koblet opp enda, men det kommer.

For å få kontroll på alle delene, la jeg de utover stuen. Fullt kaos. Det som viste seg å være veldig praktisk når aggregatet skulle opp på loftet gjennom loftsluken, var at aggregatet var sammensatt av moduler som var lett å ta frahverandre. Dette gjorde at vekten ble håndterlig for to personer. Hadde dette blitt installert i 2017, ville det vært mulig å få støtte fra Enova.

Vannrørene og platene rørene ble lagt i er levert av Blueblock.

I løpet av 2014 ble alle soverommene koblet inn på vannbåren varme, og deler av kjelleren. Stue, kjøkken, bad etc. er fortsatt elektrisk oppvarmet. Noe ved ble brukt.

2015

Oppussingen fortsetter, flere og flere rom kobles opp på vannbåren varme. Bad, stue og vaskerom kobles opp.

Nye vinduer og skyvedør i hovedtasjen settes inn. Gilje lavenergi glass.

2016

Kjøkken og gang pusses opp, og kobles til vannbåren varme. Nå er det kun et rom igjen i huset som har elektrisk oppvarming, og det er badet i kjelleren. Det blir nok å ha el-oppvarming en del år fremover også, da det nesten ikke er i bruk.

2017

Etterisolering av loftet. Det var kun 10 cm isolasjon i taket, og nå er et etterisolert ved å legge på 20cm isolasjon til.

Fremtiden….?

Planen videre er å byte vinduer i kjelleretasje. Vurderer også solceller og/eller solfangere på taket, men jeg mener at kost/nytte ikke er god nok på dette enda.